LA CALA - 12 år i Fuengirola

LA CALA

Når man kommer litt på utsiden av byen finner man mange fine turstier som fører opp til fjellbyen Mijas og ut til kystbyen La Cala og til andre små urbanisasjoner i området..

Det er nettopp en slik tur vi skal ta dere med på i dette avsnittet.

Vi skal ta dere med på tur over fjellet til La Cala.       Denne lille koselige badebyen som ligger like vest for Fuengirola.
Følger man kystveien er det ca. 8 km. til den første bebyggelsen i byen.

Vi starter turen på Plaza Picaso like bak blokka der vi  bor.  Her bugner trærne av store appelsiner.                                                            Vi går mot vest og krysser motorveien som skille Fuengirola og Mijas Costas som er nabokommunen.

Elven Rio Fuengirola krysses og vi er ganske snart inne i de fine heiene som omkranser dalen vi skal følge.

Ette 50 minutters gange har vi lagt byen bak oss og fra den høyden vi er kommet opp på kan vi snu oss og se byen og kyststripen ligge badet i sol.     Lengst i øst ser vi de snøkledde fjellene på Sierra Nevada og i vest ser vi fyret i  El Faro.
Når vi kommer høyere opp, skimter vi klippen ved Gibraltar.                                                                     De snøkledde fjellene på Sierra Nevada  ligger ikke mer enn knappe tre timers kjøring fra Fuengirola, men snø frister ikke. Det er sol og varme som teller.

Gibraltars klippe liger ca 12 mil fra Fuengirola og er et yndet utflukts mål for de fleste som beøker Solkysten,
Gibraltar er fremdeles under engelsk
styre.Men diskusjonen om Spansk overtagelse går høyt både i England og i Spania.   

Vann og kloakk systemet er de største utfordringene..

I det vi skimter konturene av La Cala melder tørsten seg med full styrke.
Selv om vi underveis har forsynt kroppen med  mye vann er nok tankene på en kald halvliter i et duggfriskt glass det som står høyest i kurs.

Siestatiden har akkurat senket seg over stedet når vi kommer inne i selve La Cala med sine trange gater  som alle fører direkte ned til stranden.
Også her strekker strandpromenaden seg fra øst til vest med lav bebyggelse og en gammel borg på den ene siden og et skinnende blått middelhav på den andre.
På stranden ligger mange små fiskebåter, mest som dekorasjon. Men aktivitetene  er mange på denne maleriske badestranden.
Det bades og soles og folk koser seg i den fine ettermidadagstillheten.

La Cala er en perle.
Etter tre og en halv times gåtur er vi endelig fremme ved kilden.
Stedet vi har valgt ligger helt i sjøkanten der de små friterte sardinene og de  friske blåskjellene servert med brød og hvitløksmør smaker som selve Middelhavet.
Humøret og velværen er på topp og di duggfriske krusene er nok med på å lette litt på stemningen.
Velfortjent velvære etter en lang marsj til et godt vannhull på kanten av Middelhavet.
Ute har skumringen  så smått senket seg over La Cala og inne er stemningen  på topp rundt bordet.
Det er på tide å takke for turen og ønske hverandre en fortsatt god kveld

Det blir sen ettermiddag før oppbruddet kommer og  turen går tilbake til Fuengirola med drosje.

Takk for følget.

Vi endrer kurs å legger ruta mere sørlig. Hele tiden kan vi se havet på vår venstre side.
Vi passerer mange av disse typiske
urbanisasjonene som er bygget opp på utsiden av byene. Men innenfor oss ligger det mange  jorbruksgårder og fraflyttede Fincaer. Små idylliske gårdsbruk som det ikke finnes lønnsomhet i lengere.
Skal man kjøpe disse  er nok prisen for høy for de fleste.
Men det finnes en mange spekulanter på markede med mye penger som kjøper og bygger om for salg.

Turen  går videre, bakke opp og ned. Nesten   som å gå på et stort  bølget hav av grønne vekster.
Det er helt utrolig hvor grønt og fint det er her oppe, ikke mange meterne fra byen. Stillheten er neste påtrengende.

Plutselig dukker  Solkystens nye stolthet opp, travbanen.                                                                       Et enormt område med alle sine aktiviteter. Staller, digre transportbiler og heste -trailere står på rekke og rad. Når vi kommer nærmere ser vi at mange av kjøretøyene har skandinaviske skilter.

Byggeaktivitetene i området rundt travbanen er stor. Det bygges hoteller og boliger for tusen-vis av mennesker. Det ser ut som om at denne virksomheten aldri vil ta slutt her på Solkysten.
Det påståes at Solkystens mest kjente fugleart  er alle de store byggekraner som svever høyt over alle hustakene på hele kyststripa.

På en kort strekning mellom Gibraltar og Marbella talte jeg 150 byggekraner som  nikker og bukker i sine kornåkrer.

En dag må dette ta slutt. Infrastrukturen er ikke beregnet på denne enorme husbyggingen.